Sauens liv
Her kan du lese litt om sauens liv.
Søyer går drektige i 5 måneder. Her er fødselen nettopp startet. Fosterhinnene kommer først, og snart kan vi se litt av lammet inne i fosterhinnene.
Vi kan her se en fot, mulen og tunga til et lam som snart blir født.
Når hodet er ute, kommer som regel hele lammet raskt ut. Når lammet fødes, ryker ofte fosterhinnene slik at lammet får frie luftveier og kan puste.
Noen få ganger blir fosterhinnene liggende over hodet på lammet. Da er det viktig at de raskt blir fjernet slik at lammet får puste. Vanligvis vil mora slikke og bite i fosterhinnene slik at de fjernes.
Kort tid etter fødselen vil lammene reise seg. De søker seg da fram til juret for å drikke melk.
Lam, føll, kalver, grisunger og kje blir født uten beskyttelsesstoffer i blodet. Disse dyrene er derfor helt avhengige av å få i seg råmelk. Råmelk kaller vi den melka som mora lager de første dagene etter en fødsel. Denne melka er spesiell fordi den inneholder massevis av beskyttelsesstoffer som gir det nyfødte dyret beskyttelse mot virus og bakterier.
Valper, kattunger og menneskebarn får slike beskyttelsesstoffer overført fra mora før de blir født. Disse er derfor ikke så avhengige av råmelk fra mora for å overleve.
Dyremødre er vanligvis veldig beskyttende overfor ungene sine. Dyreungene får mat, omsorg og opplæring fra mora.
Kanskje vil lammene leke med mora, eller kanskje vil de at hun skal reise seg slik at de kan få suge melk.
Alle sauer skal være øremerket. Her blir et lam øremerket. Da settes det et plastmerke i øret. Numrene på øremerket forteller hvilken gård dyret kommer fra.
Så snart det er grønt gress ute om våren, slippes søyene og lammene ut på beite. De første dagene eller ukene beiter sauene ofte i nærheten av gården. Mange sauer slippes deretter på fjellet, og går fritt omkring hele sommeren.
Om høsten hentes sauene ned fra fjellet, og mange av lammene skal slaktes. Hvert lam gir omtrent 20 kilo kjøtt.
Søyene pares igjen i november og desember, og de føder nye lam fem måneder senere.
Søyene pares igjen i november og desember, og de føder nye lam fem måneder senere.
Sauene klippes vanligvis om høsten og våren. Av ulla kan vi lage garn.
Klipping kan du lære mer om her.
Før dyret slaktes, blir det bedøvet med elektrisk strøm, eller noen gang boltepistol (se bildet). Bedøvingen gjør dyret bevisstløst, slik at det ikke kjenner noe som helst. Deretter skjæres de store blodårene på halsen over slik at blodet renner ut. Da dør dyret raskt.
Etter at dyret er dødt, fjernes huden. Dette kalles å flå dyret. Tidligere ble sauene alltid klippet før slaktingen, mens nå klippes de fleste etterpå.
Når man slakter sauer hvor skinnet skal selges med ulla på (saueskinnsfell), blir ikke sauen klippet.
Når dyret er flådd, må innvollene raskt tas ut. I innvollene er det mange bakterier som kan ødelegge kjøttet.
Skrottene bør gjerne henge noen dager slik at kjøttet blir mørt. Mørt kjøtt betyr at det ikke er seigt, men lett å spise.
Kjøtt fra sau og lam kan tilberedes på mange måter. Grilling, fårikål og pinnekjøtt er noen eksempler.
