Når dyr er sjuke eller skadet

Visste du at mennesker og dyr kan ha mange av de samme sjukdommene? Eller at vi kan smitte dyra med sjukdommer, og dyra kan smitte oss?

Et eksempel på sjukdom som kan smitte fra dyr til mennesker er toksoplasmose. Dette er en bitteliten parasitt som ofte finnes hos katter, men som ikke gjøre dem syke. Vanligvis er ikke parasitten farlig for mennesker heller, men hvis en gravid kvinne smittes tidlig i svangerskapet kan fosteret bli skadet. Gravide kvinner bør derfor være nøye med å vaske hendene etter å ha klappet katter, og de bør ikke rense katteboksen.

Hunder får av og til diaré. Diaré betyr at avføringen er veldig tyntflytende, noen ganger tynn som vann. Det skyldes oftest at de har spist noe de ikke er vant til, eller at det er virus eller bakterier i tarmen som gir diaré. Noen ganger kan en hund med diaré bli frisk uten behandling, men andre ganger kan de bli så sjuke at de trenger behandling hos veterinær for å bli friske. Det er viktig at dyr som har diaré kan drikke mye slik at de får erstattet den væsken som går ut med avføringen.

Hos hester er kolikk ganske vanlig. Kolikk betyr å ha vondt i magen. Årsaken til smertene kan være forstoppelse, mye luft i tarmen, skader i tarmveggen på grunn av parasitter, tarmslyng og mye mer. Tarmslyng er alvorlig, og da må hesten raskt opereres for at den skal overleve. Hester med forstoppelse pleier å få en væske som løser opp det faste tarminnholdet. Væsken gis med en slange gjennom hestens nese og ned til magesekken.

Det er viktig å lagre kraftfôret slik at hestene ikke kommer til. En hest som på kort tid spiser mye kraftfôr kan få kolikk.

Hos kuer, sauer og geiter er jurbetennelse en vanlig sjukdom. Det er bakterier som er årsaken. Bakteriene fører til at juret blir hovent, rødt, varmt og smertefullt, og melka kan få en helt annen farge og smak. Den viktigste behandlingen ved jurbetennelse er å tømme juret for melk ofte. Da får man fjernet bakterier fra juret. Noen ganger kan det også være nødvendig å gi antibiotika. Hos ammende kvinner er brystbetennelse ganske vanlig. Det er det samme som jurbetennelse hos kuer, sauer og geiter.

Bildet viser ei søye med alvorlig jurbetennelse.

Hos søyer og lam hender det at fluer legger egg i ulla. Eggene klekkes og larvene lever under huden til dyra. Fluelarvene kan være mange, og de kan føre til at huden i et område løsner fra resten av kroppen.

Alle dyr kan få sår. Overflatiske sår er ofte ufarlige, og de gror raskt på unge dyr. Hos eldre dyr gror sår ofte litt saktere. Dype sår kan være farlige fordi sener, nerver, blodkar og ledd kan være skadet.

Noen ganger kan dype sår føre til at et dyr får stivkrampe. Stivkrampe skyldes en bakterie som finnes overalt i naturen (clostridium tetani). Inne i dype sår er det lite luft, og det liker denne bakterien godt. Bakterien lager et giftstoff som skader nervene slik at det blir vanskelig å puste, å se og å svelge. Sjukdommen er vanligvis dødelig dersom man ikke er vaksinert mot sjukdommen. Mennesker og de fleste hunder og hester i Norge er vaksinert mot denne sjukdommen.

Bildet viser framkneet til ei ku. Det er en ganske stor hevelse fortil på dette framkneet. Slik hevelse skyldes som oftest at kua ligger på hardt underlag, og framkneet er da utsatt for høyt trykk hver gang kua skal reise seg og legge seg. Det høye trykket fører til at det oppstår en væskeansamling under huden på framkneet til kua. Dette er et eksempel på at plassen dyra oppholder seg på kan påføre dyra skader.

Her ser vi ei høne som har tråd surret rundt beina. Dette vil trolig påføre høna mye smerter og ubehag. Etter hvert kan tråden skjære seg inn i foten og forårsake alvorlige sår.

Bildet viser et lam som har fått en piggtråd rundt brystet. Piggtråden har surret seg fast i ulla. Piggtråden gjør det sikkert ubehagelig å ligge, og den kan også føre til at lammet lett kan sette seg fast i busker og kratt. Dette lammet trenger hjelp for å få fjernet piggtråden.

Dyra kan få mange av de samme sjukdommene som oss mennesker. Eksempler på dette er sukkersjuke, epilepsi, beinbrudd, hjertesvikt, utslitte hofteledd og kreft. Akkurat som hos oss mennsker kan vi skifte ut hofteleddene hos hund dersom de er utslitte. Dette er et stort inngrep, og hunder trenger flere uker på opptrening etter operasjonen.

Tenk deg om ...

Tenk deg at en hund blir påkjørt og får skadet det ene beinet så alvorlig at det ikke kan repareres. Bør vi da amputere beinet, eller bør vi avlive hunden?