Hva skjer med ulla?
Sauene klippes og av ulla kan det lages garn som så kan bli til klær.
Under kan du lære mer om hvordan dette foregår.
Under kan du lære mer om hvordan dette foregår.
Ulike saueraser har ulik ull. Du har kanskje hørt om Merino-ull? Den er kjent for å være den mykeste og fineste av alle ullslag.
Ull kan også komme fra mange andre dyr, for eksempel geit, alpakka, kanin, moskus og kamel.
Hvor lang ulla er, hvor møkkete den er og hvor fine eller grove ullfibrene er, kan være med på å bestemme hvor mye penger man får når man selger ulla. Har for eksempel sauen fått lite mat en sommer, kan ulla bli så tynn at den ryker lett. Da er det vanskeligere å lage klær av den, og den er verdt mindre penger.
Etter at sauen er klippet, legges ulla på et stort bord hvor de mest møkkete ulldelene skilles ut. Ulla som blir igjen etter hver sau vurderes, sorteres etter kvalitet og renhetsgrad og brettes sammen.
Ulla blir sendt fra sauebøndene til ullstasjoner rundt om i Norge som klassifiserer, sorterer og veier den.
En del av ulla selges så videre til norske ullvareprodusenter, mens resten eksporteres, først og fremst til England.
På fabrikken blir ulla først vasket. Selv om de mest møkkete delene er fjernet, kan det fremeles være mye skitt og jord igjen.
Lanolinet fjernes også fra ull som skal blir til klær. Lanolin er en type voks som sauen har naturlig i ulla. Voksen beskytter sauen mot regn fordi den er vannavstøtende. Lanolin brukes i en del kremer og sminkeprodukter til mennesker fordi den smører godt.
Lanolinet fjernes også fra ull som skal blir til klær. Lanolin er en type voks som sauen har naturlig i ulla. Voksen beskytter sauen mot regn fordi den er vannavstøtende. Lanolin brukes i en del kremer og sminkeprodukter til mennesker fordi den smører godt.
Den nyvaskede ulla blir så tørket i en stor tørkemaskin.
Den neste prosessen er å karde ulla. Ved hjelp av mange små nåler blir ulla gredd. Dette løser opp de klumpete ullfibrene og er viktig for å få et jevnt produkt og at fargen skal bli fin.
I gamle dager brukte man håndkarder slik som disse. I dag gjøres dette med store maskiner på fabrikken.
En litt mer moderne versjon av håndkardene er en bordkarde eller trommelkarde. Disse er også fine til hjemmebruk.
Den kardede ulla må til slutt spinnes til tråd. I gamle dager gjorde man dette ved hjelp av en spinnerokk. Selv om også dette i dag gjøres på fabrikk, er prinsippet det samme. Ullfibrene trekkes ut og tvinnes slik at de henger sammen i en tråd.
Her er tykke, løse ulltråder på vei til spinnemaskinen
hvor det lages tynnere og fastere ulltråder.
Slik kan den ferdige ulltråden se ut. Den kan være kjempesterk og kan brukes når man skal sy, brodere, hekle eller strikke.
Før man lager nøster av garnet, kan det farges. Dette kan gjøres ved å koke garnet sammen med planter, røtter, bark og liknende.
På fabrikkene farger man garnet med kunstige fargestoffer.
Ullgarn brukes gjerne til å strikke klær av. Ullklær er kjent for å være varme, selv når de blir våte.
