Verdt å vite - om dyras liv
  • Velkommen
  • Jeg vil lære mer om ...
    • Litt av hvert ...
    • Sports- og kjæledyr >
      • Hund >
        • Hundens liv
        • Norske hunderaser
        • Avl av hunder
      • Katt >
        • Kattens liv
        • Noen katteraser
      • Hest >
        • Hesten i dag
        • Skoing av hesten
        • Hesten i gamle dager
    • Produksjonsdyr >
      • Hold av storfe >
        • Noen storfe-raser
        • Melk - fra juret til glasset
        • Båsfjøs eller løsdrift?
      • Hold av geit >
        • Geitas liv
        • Noen geite-raser
      • Hold av sau >
        • Sauens liv
        • Noen saue-raser
        • Klipping av sauen
        • Hva skjer med ulla?
        • Hva er forskjellen mellom sau og geit?
      • Hold av gris >
        • Grisens liv
        • Noen grise-raser
      • Hold av fjørfe >
        • Hønas liv
        • Noen fjørfe-raser
        • Avl av fjørfe
        • Egg fra burhøns, frittgående eller økologiske høner - hva skal jeg velge?
    • Viltlevende dyr >
      • Dyr i naturen
      • Hvilke viltlevende dyr finnes i Norge?
      • Jakt
    • Godt dyrestell er viktig >
      • Spiser alle dyr det samme?
      • Forskjellige typer dyrefôr
      • Dyras fordøyelse
    • Forsøksdyr
    • Mus og rotter
    • Dyr på sirkus
    • Økologisk husdyrhold
    • Når dyr er sjuke eller skadet
    • Lover og regler for hold og bruk av dyr
    • Mat fra dyr
  • Oppgaver
    • Kryssord
    • Fleip eller fakta?
    • Noe å tenke på ...
  • Les boka
  • Om Rådet for dyreetikk

Hva skjer med ulla?

Sauene klippes og av ulla kan det lages garn som så kan bli til klær. 
Under kan du lære mer om hvordan dette foregår.
 

Picture



Ulike saueraser har ulik ull. Du har kanskje hørt om Merino-ull? Den er kjent for å være den mykeste og fineste av alle ullslag.

Ull kan også komme fra mange andre dyr, for eksempel geit, alpakka, kanin, moskus og kamel.

Hvor lang ulla er, hvor møkkete den er og hvor fine eller grove ullfibrene er, kan være med på å bestemme hvor mye penger man får når man selger ulla. Har for eksempel sauen fått lite mat en sommer, kan ulla bli så tynn at den ryker lett. Da er det vanskeligere å lage klær av den, og den er verdt mindre penger.




Picture



Først må sauen klippes.
Hvis du ikke allerede har gjort det, kan du lese mer om det
her.

Picture



Etter at sauen er klippet, legges ulla på et stort bord hvor de mest møkkete ulldelene skilles ut. Ulla som blir igjen etter hver sau vurderes, sorteres etter kvalitet og renhetsgrad og brettes sammen.

Picture


Ulla blir sendt fra sauebøndene til ullstasjoner rundt om i Norge som klassifiserer, sorterer og veier den.

En del av ulla selges så videre til norske ullvareprodusenter, mens resten eksporteres, først og fremst til England.


Picture
På fabrikken blir ulla først vasket. Selv om de mest møkkete delene er fjernet, kan det fremeles være mye skitt og jord igjen.

Lanolinet fjernes også fra ull som skal blir til klær. Lanolin er en type voks som sauen har naturlig i ulla. Voksen beskytter sauen mot regn fordi den er vannavstøtende. Lanolin brukes i en del kremer og sminkeprodukter til mennesker fordi den smører godt.

Picture



Den nyvaskede ulla blir så tørket i en stor tørkemaskin.

Picture



Den neste prosessen er å karde ulla. Ved hjelp av mange små nåler blir ulla gredd. Dette løser opp de klumpete ullfibrene og er viktig for å få et jevnt produkt og at fargen skal bli fin.

Picture



I gamle dager brukte man håndkarder slik som disse. I dag gjøres dette med store maskiner på fabrikken.

Picture



En litt mer moderne versjon av håndkardene er en bordkarde eller trommelkarde. Disse er også fine til hjemmebruk.

Picture



Den kardede ulla må til slutt spinnes til tråd. I gamle dager gjorde man dette ved hjelp av en spinnerokk. Selv om også dette i dag gjøres på fabrikk, er prinsippet det samme. Ullfibrene trekkes ut og tvinnes slik at de henger sammen i en tråd.

Picture




Her er tykke, løse ulltråder på vei til spinnemaskinen
hvor det lages tynnere og fastere ulltråder.


Picture



Slik kan den ferdige ulltråden se ut. Den kan være kjempesterk og kan brukes når man skal sy, brodere, hekle eller strikke.

Picture



Før man lager nøster av garnet, kan det farges. Dette kan gjøres ved å koke garnet sammen med planter, røtter, bark og liknende.

På fabrikkene farger man garnet med kunstige fargestoffer.

Picture



Ullgarn brukes gjerne til å strikke klær av. Ullklær er kjent for å være varme, selv når de blir våte.

Powered by Create your own unique website with customizable templates.