Verdt å vite - om dyras liv
  • Velkommen
  • Jeg vil lære mer om ...
    • Litt av hvert ...
    • Sports- og kjæledyr >
      • Hund >
        • Hundens liv
        • Norske hunderaser
        • Avl av hunder
      • Katt >
        • Kattens liv
        • Noen katteraser
      • Hest >
        • Hesten i dag
        • Skoing av hesten
        • Hesten i gamle dager
    • Produksjonsdyr >
      • Hold av storfe >
        • Noen storfe-raser
        • Melk - fra juret til glasset
        • Båsfjøs eller løsdrift?
      • Hold av geit >
        • Geitas liv
        • Noen geite-raser
      • Hold av sau >
        • Sauens liv
        • Noen saue-raser
        • Klipping av sauen
        • Hva skjer med ulla?
        • Hva er forskjellen mellom sau og geit?
      • Hold av gris >
        • Grisens liv
        • Noen grise-raser
      • Hold av fjørfe >
        • Hønas liv
        • Noen fjørfe-raser
        • Avl av fjørfe
        • Egg fra burhøns, frittgående eller økologiske høner - hva skal jeg velge?
    • Viltlevende dyr >
      • Dyr i naturen
      • Hvilke viltlevende dyr finnes i Norge?
      • Jakt
    • Godt dyrestell er viktig >
      • Spiser alle dyr det samme?
      • Forskjellige typer dyrefôr
      • Dyras fordøyelse
    • Forsøksdyr
    • Mus og rotter
    • Dyr på sirkus
    • Økologisk husdyrhold
    • Når dyr er sjuke eller skadet
    • Lover og regler for hold og bruk av dyr
    • Mat fra dyr
  • Oppgaver
    • Kryssord
    • Fleip eller fakta?
    • Noe å tenke på ...
  • Les boka
  • Om Rådet for dyreetikk

Hundeavl

Hvorfor ser hunder så forskjellige ut? De tilhører jo alle samme art ...
Picture
Vi mennesker har forandret hundene gjennom å velge ut hvilke dyr som skal få valper. Velger vi hele tiden bare de hundene som har lengst nese til å få valper, vil nesen bli stadig lengre.

Picture



Collie er en hunderase med lang nese.

Picture




Bulldog er en hunderase med kort nese.

Velger vi hele tiden ut bare de hundene som har lange ører, vil ørene etter hvert bli veldig lange. Basset hound er en hunderase med lange, hengende ører og norsk elghund grå er en rase med stående ører.
Dersom det bare er de største hundene som får føde valper, vil hunderasen etter hvert bli stadig større. Grand danois og irsk ulvhund er eksempel på slike store raser. Og motsatt, velger vi bare ut de minste hundene, vil rasen etter hvert bli liten. Chihuahua er eksempel på en veldig liten hunderase.

Noen ganger oppstår det en feil (mutasjon) under fosterutviklingen slik at det fødes en eller flere valper som ser ganske annerledes ut enn sine foreldre. Dersom vi bruker disse valpene som foreldre, kan vi raskt lage en helt ny hunderase.

Vi har bestemt hvordan hver enkelt hunderase skal se ut, og dette er skrevet ned i det vi kaller rasestandarden. I rasestandardene står det hvor høye hundene i en rase skal være, hvor lange beina skal være, hvordan beina skal se ut, hvordan nese og ører skal være, hvilke farger hundene kan ha og mye mer.

Picture



For noen raser ønsker vi at ørene skal være veldig lange. Noen slike raser har lett for å få øreproblemer på grunn av de lange og tunge ørene.




Picture



Noen hunderaser skal ha store øyne. Disse rasene får lett  øyesjukdommer.


Picture



Hos noen hunderaser er det bestemt hvilke farger som er tillatt. Fødes det valper som har andre farger enn de som er tillatt, har det vært vanlig å avlive disse rett etter fødsel. Dette gjelder for eksempel for boxere. De skal være brune eller tigret, men ikke helt hvite. Mange av de som fødes helt hvite, har derfor blitt avlivet rett etter fødsel.


Vi er nå blitt mer og mer klar over at enkelte hunderaser får helseproblemer på grunn av utseendet. Derfor arbeides det for å endre litt på rasestandardene. Men ikke alle er enige i dette, og derfor er det vanskelig å få vedtatt større endringer.


Tenk deg om ...

- Er det riktig av oss å avlive en hvit boxervalp bare fordi den er hvit?

- Hvorfor er hunder som ser veldig spesielle ut ofte populære?

- I hundeavlen er målet å avle fram hunderaser som ser ut slik vi ønsker. I avlsarbeidet for produksjonsdyra er målet å avle fram dyr som produserer mest mulig mat til oss billigst mulig. Er begge målene like viktige?

Powered by Create your own unique website with customizable templates.